25 ÅR I KULTURENS TJENESTE!

Guro Hovind Berntsen(55) har vært gift med jobben og gubben i 25 år

Mitt livs lidenskap!
Rad 1, sete 1. Rad 1, sete 2. Rad 1, sete 3. I  årevis lagde hun manuelle billetter. 25 år og en digital revolusjon senere, er Guro Hovind Berntsen fremdeles på Lillestrøm Kultursenter – like engasjert, arbeidsom og lettrørt som før.

– Jeg jobbet i et engelsk forsikringsselskap, men så takket Norge nei til EU for andre gang og vi ble sagt opp. Min venninne Trine Ullereng visste om den perfekte jobben for meg – som sekretær på Kultursenteret Lillestrøm Kinoteater. Jeg hadde vært der mye på dugnad for Lillestrøm Musikkorps og forbandt stedet med sjauing av asbestplater, sier Guro. Derfor svarte hun «dette er helt sikkert ikke noe for meg».

– Trine ba meg prøve og vi vet jo hvordan det gikk.

Billetter på lapper
Guro kastet seg over arbeidsoppgavene, som bestod av alt fra å booke artister til å gjennomføre forestillinger med kor, korps, lokale og nasjonale artister. Hun husker godt det første besøket av en utenlands artist.
– Det var Arja Saijonmaa og jeg var helt overveldet. Tenk at hun kom helt fra Finland for å opptre i Lillestrøm! Wow, det var stort.

På dagtid lagde Guro billetter, for noe billettsystem fantes ikke. Først håndlagde varianter, deretter kjøpte hun billettbunker på trykkeriet. I årevis lagde hun tusenvis av billetter som hun delte de ut til like mange publikummere. Stort sett holdt hun tungen rett i munnen, men etter mange timer med billettskriving, innrømmer hun at det kunne gå litt i ball.

– Det var greit når det var én forestilling, men da vi begynte med Skedsmo kulturfestival og 60 forestillinger – ja, da hendte det at noen fikk samme sete, sier Guro.

Men hun stod alltid parat i salen for å ordne opp.

– Enten ba jeg dem om å sette seg på fanget til noen eller så satt jeg ut ekstrastol.

Når jobben billettjobben var gjort, overvar hun forestillingen og delte ut blomster til artistene på scenen.

– Det var veldig viktig for oss med blomster. Alle fikk det.

Et magisk hus
Selv om Guro trivdes i jobben i den gamle kinosalen – som nå heter Teatersalen – forestilte hun seg ikke at hun skulle bli værende.
– Jeg husker godt at jeg tenkte «her blir jeg ikke lenge». Jeg jobbet altfor mye, men fikk eierskap til huset. Jobben ble etter hvert en lidenskap. Det er det fremdeles. Dette er livet mitt – jeg elsker jobben min og menneskene her. Lillestrøm Kultursenter er et magisk hus. Og det er det stadig flere som oppdager, sier Guro, og tenker på alle som strømmer til salene for å gå på konserter, teaterforestillinger og show. Det settes publikumsrekorder hvert år, til Guros store fryd.

Måtte skjære lufta
– Det har vært en rivende utvikling. Vi hadde en datamaskin da jeg begynte, men der var det kun et tekstbehandlingssystem, ikke booking- eller billettsystem. Vi jobbet og røykte, du må huske at dette var lenge før røykeloven trådte i kraft. Jeg husker godt Leif Tangen kom innom og sa at han måtte skjære i lufta for å komme igjennom til oss. Det var ikke snakk om å lufte, det var jo kaldt ute, mimrer Guro, som forteller at de har mye å takke den nå avdøde banksjefen i LillestrømBanken for.

– Han var en modig og kulturell mann som ga oss både støtte og lån. Hadde det ikke vært for han, og Øie Eiendomsutvikling, hadde vi ikke sittet her nå.

Ingen kom på konsert 11. september 2001
Guro har vært på hundrevis av arrangement og det har vært store opplevelser og inntrykk av alle slag.
– Stoltheten jeg kjente da vi satt opp «Jungelboken» i 1998, kan jeg kjenne på ennå. Det var så stort! Vi gjorde alt selv, fra å bygge kulisser til å sette sammen det fantastiske ensemblet. Og skrive billetter, naturligvis, ler Guro.

Syv år senere skulle det bli enda større.
– «Les Miserables» var enormt. Det ble en fantastisk, kunstnerisk suksess – men økonomisk gikk det dessverre ikke like bra. Vi slet med etterdønningene i mange år. Men «no guts, no glory».

Konserten til Skjetten ungdomskorps 11. september 2001 gjorde inntrykk på en helt annen måte. Mange husker godt hvor de var akkurat denne dagen, da terroren rammet USA.
– Jeg var på jobb og skulle ta i mot korpset. Alle var i sjokk. Jeg pratet med mannen min på telefonen flere ganger for å få rapporter om hva som skjedde. Det var kun familiene til korpsutøverne som kom på konsert den kvelden. Den konserten glemmer jeg aldri.

Gift med både gubben og jobben
– Om 15 år skal jeg gå av med pensjon. Da kan jeg som 70-åring forhåpentligvis se tilbake på 40 år på Lillestrøm Kultursenter. Holder helsa, så holder jeg, smiler Guro. Samme år som hun begynte på Lillestrøm Kultursenter, i 1993, giftet hun seg med sin kjære John Idar Berntsen. Han har mange ganger påpekt at kona jobber mye.

– Han mente jeg burde ha en seng på jobben, så mye som jeg var der. Men ettersom årene har gått, har han forsonet seg med at jeg ikke bare er gift med ham – men også med jobben. Heldigvis er han ikke av den sjalu typen, ler Guro, som i år feirer dobbelt sølvbryllup: med John Idar og Lillestrøm Kultursenter.

Ut av sofaen, inn i salen
Guro forteller at det tidligere var det mange kjente fjes som kom på forestillingene. Men publikumsveksten har vært formidabel de senere årene, særlig etter påbyggingen i 2006, med Stjernesalen, klubbscenen Connect og utleielokale til Akershus Teater og Norsk Ballettinstitutt. Hun synes det til tider kan være litt rart å stå i foajeen å ikke kjenne en eneste én. Tidligere tok hun alle i hånda og ønsket dem velkommen.
– Tilflyttingen har vært stor og tilbudet her på huset har blitt bredere. Aktivitetsnivået er ikke til å kjenne igjen. Nå er det ikke bare folk fra Lillestrøm som kommer hit – det kommer til og med folk fra Østfold og Bærum, sier Guro fornøyd. Hun har et stort ønske om at enda flere mennesker oftere prioriterer konserter og teaterforestillinger fremfor sofaen.  

– Ja, jeg håper virkelig alle får øynene opp for kultur og at de har anledning til å komme til oss. Det er helt fantastisk å synke ned i setet i salen og la se rive med. Det gjør noe med deg. Uforglemmelige opplevelser, sier Guro, som selv er av den lettrørte typen.

– Jeg får ofte tårer i øynene av god musikk. Og god musikk er det mye av her.

– Det blir også kjempespennende å følge med på utviklingen av det nye kulturkvartalet og alt som vil bygges rundt oss. Både kunstsenter og bibliotek vil bli våre nye naboer og det blir garantert helt fantastisk for oss alle. Forhåpentligvis står det ferdig før jeg går av. Vi får se!

I mellomtiden drømmer Guro Hovind Berntsen om å vinne mye penger i Lotto.
– Da skal vi sette opp Miss Saigon i Lillestrøm. I fullversjon.

Lillestrøm Kultursenter
Lillestrøm Kultursenter het tidligere Lillestrøm Kinoteater og åpnet for kino og teater i 1926.
I 1987 ble kinoen nedlagt og etter noen år med restaurering, var det i 1991 nyåpning under navnet Kultursenteret Lillestrøm Kinoteater. Stein Eriksson ble ansatt som driftssjef i 1991, og i 1993 ble Guro Hovind Berntsen ansatt som sekretær. Lars Otto Ullereng ble i 1995 ansatt som daglig leder, etter noen år i redusert stilling. 9. september 2006 åpnet «nye» Lillestrøm Kultursenter, med påbygg på begge sider av den gamle bygningen. Den nye bygningmassen huser flere store saler, administrasjonslokale, kafé, samt kjeller med verksted og garderober.

Lillestrøm Kultursenter er i dag et regionsenter for kultur, med 20 ansatte. Her arrangeres konserter, teaterforestillinger, show og foredrag i stor skala. Salene benyttes også til kurs, konferanse og TV-produksjon. Lillestrøm Kultursenter eier i tillegg selskapslokalet Samfundet (tidligere Lillestrøm Arbeidersamfund, bygget i 1881), som ligger i Brogata ved Nitelva. 


GURO OG GUTTA: – Jeg hadde ikke vært her, var det ikke for disse gutta. De er min utvidende familie, sier Guro Hovind Berntsen, her flankert av Lillestrøm Kultursenters (f.v.) Stein Eriksson (teknisk sjef), Erik Myhrer (styreformann) og Lars Otto Ullereng (daglig leder).

_
_
_